| Nåværende
transportmidler: |
At motorinteressen til
"pappa" får lov til å herje slik den gjør, - ??, har nok en
"historisk forklaring". Det har seg slik at denne gutten en
gang var enda mindre enn nå, - og det var på den tiden interessen og
engasjementet rundt motor og biler en eller annen gang startet. Her
følger en beskrivelse av det som har ledet til diagnosen "manisk
bil- og motorinteresse":
Som liten blåøyd og lyshåret guttunge var det stort med "onkler
og tanter" i Amerika. Det har også denne gutten på morssiden. Til
og med en oldefar som hadde arbeidet som ekte cowboy i Dakota. Og en bestefar
som var med som snekker i Little Norway. Noen av disse historiene satte
kanskje farge på opplevelser og fantasi? Saken ble sikkert ikke bedre
når det kom "amerika-besøk" til oldemor på Nymoen, og som attpåtil hadde
med små pakker som innimellom inneholdt noe med hjul.
På farssiden fantes også slekt i USA, - tante Caroline. Hun var en
liten, - men likevel stor person som kom på besøk hver sommer på
60-tallet. Og når hun kom, kom hun "stort, trygt og
amerikansk" som et herværende bilblad pleier å uttrykke det. Hun
hadde nemlig med seg sin "veeeldig" store 57/58/59
Buick (el. Ford) ? hver vår. (Her kan hukommelsen være noe
dårlig, siden gutten på denne tiden bare var 4-5 år.) Hun og bilen kom med
"Amerikabåten" på våren og reiste over igjen på høsten.
(Det jobbes med å få tak i bilde
av bilen og tante)
Dollarglis: 1957 Buick Special
4-dørs sedan
Og det ble flere kjøreturer i
forsetet og baksetet til "tante", hvor det bare var såååå
langt over til den andre siden. Dette var også på den tiden unger ble
fraktet som "løsgods", og det medførte kjempeartige aketurer
på tvers, spesielt i baksetet, selv om Caroline ikke var noen
Schumacher. Biler den gang var ikke bygget for G-krefter sideveis som
ofte oppsto på norske, smale og svingete veier. Etter hvert som tante
ble eldre, reisen over dammen lengre og veiene smalere, byttet hun ut
"dollargliset" med en ny '67 Volvo Amazon som ble fast bosatt i
Norge. Det var ikke fullt så kult å sitte på med den selv om den var
helt ny.........
Kjøreturene med "dollarglis" ble selvsagt ofte gjentatt i
sandkassa, - dog med kjøretøyer i mindre skala, - men likevel ofte av
amerikansk opprinnelse. Bilbane var også en kjempegreie i 8-10
årsalderen, - det var stort å kjøre på onkel Mortens Revell-bane med
bl.a. '63 Corvette Split Window. Den gikk FÆLT!! Siden har det
jo blitt flere amerikanske bilbanebiler........
Så det var nok der det begynte, - selv om det i 11-12 års alderen var
minst like kjekt med mange andre ting. Et par år senere fikk også
gutten "egen" bil, - en Austin
1100 MKII, overtatt fra fader'n da han "ga opp" å få
solgt den. Her ble gutten "ordentlig" møkkete på henda, det startet med hjelp til å overhale motoren. Så gikk
det slag i slag med "halmstubbracing" og Folkevogner med og
uten karosseri. Iskjøring på fjorden ble også et fast innslag. På
den tiden ble det også litt to-hjulinger, Tempo Corvette, ombygd til
Comet, Tempo 175 crossykkel m.m.
Interessen for motor ble også ivaretatt med en 10' Pioner Cipax
plastbåt med 35HK Chrysler. (Det var her Mopar kom inn i bildet?) Denne
båten var så overmotorisert at den ikke kunne kjøres på full gass
med mindre det var 4 personer i båten. Noe av årsaken var problemer
med å få tiltet den riktig. Med 2 stykker i båten og halvt pådrag
virket den som en plog!
Så begynte gutten å lese, - bilblader som Wheels, Vi Menn, Hot Rod
Magazine, og etter hvert ble også Amcar og RightOn født. Da krystalliserte også
bildrømmen seg til å være en 1957 Chevrolet
Bel Air Convertible, blå metallic. (Eller en Rod, eller en
Stingray, eller .......)
Istedet ble det innkjøpt et restaureringsobjekt i 17-årsalderen, - en
1953 Plymouth Cranbrook. Fortsatt blåøyd gjøv han løs med liv og
lyst. Bilen skulle være ferdig til man fikk førerkort forstås!!!
(Den ble solgt halvferdig 10 år
senere.....)
I iveren etter å bli 18 ble maskinparken også utvidet med
"stor" motorsykkel. Så det ble høstet en del erfaringer med
en '73? Yamaha RD350. Blant annet hvordan man IKKE skal bruke
gasshåndtaket på en sykkel som steiler lett.
I god tid før førerprøven ble onkel Mortens gamle '69 Opel Kadett
1100 SR klargjort for skilter. Den ble også utsatt for ukuelig
pågangsmot, - innvendig som utvendig. Under utdanning til motivlakkerer
ble bilen omgjort til "Opel Kanin". Et års tid senere møtte den bokstavelig talt veggen
- "Fjellveggen". Kun materielle skader, - uten airbag. Det var på den tiden det ble innført en ny
valuta: Bilkroner!
Kursen var (er) 1 Bilkrone = 10 NOK
(100?)
Man måtte jo ha ny bil! Og da var det greit å regne i den valutaen!
Den gang rundt 1980 var bilen med stor "B" for unge moinger
Datsun 1800. Kjent for å være "sprek" og billige deler. OK,
- det ble en slik på gutten, - 74 modell. Den levde ikke så lenge, så
bruksbilen ble erstattet med en '74 Mazda 929, riktignok sponset av min
bedre halvdel. Men drømmen om å kjøre amerikaner lå godt fremme.
Høsten 1981 kom den første amerikaneren med skilter i guttens eie, -
BC 23368. Den ble overtatt med lys grå grunning som farge etter at den
hadde vært mørk rød metallic med oransje og gule flammer.
Pågangsmotet var fortsatt tilstede, - og grunningen ble gjemt under et
lag med mørk blå Toyota metallic. Våren -82 var gutten stolt ute
og cruiset med nylakkert 1964 Dodge Polara 330
4-dørs stolpe.
Nå er siden full, - historien videre kommer senere!
|
Velkommen til Jahren
Welcome to
Jahren